Under en tale i 1946 understreket Maria Montessori trusselen som preget menneskeheten.  Hun påpekte hvordan den raske teknologiske utviklingen endret samfunnet, uten at dette egentlig var en bevisst handling fra menneskets side. For å si det på godt norsk: «det bare ble sånn». Menneskets utvikling hadde ikke holdt tritt med teknologisk utvikling, og mennesket var ikke bevisst vår endrede stilling i verden, slik Maria Montessori så det.

Dette var i 1946. Hva er situasjonen nå i 2017, 70 år senere, og hva er vårt ansvar?

Den teknologiske utviklingen har skutt fart til det helt uforståelige for de fleste av oss. Selv spesialister innen kunstig intelligens kan bare klare å følge med på utviklingen innen sitt snevre område. Utviklingen av sosiale medier har skapt en situasjon der vi som samfunn og enkeltindivider frivillig og ulønnet gir verdens rikeste virksomheter, Google, Facebook og dets like, tilgang til våre innerste tanker og vårt privatliv, og selskapene blir rikere for hver dag av å selge denne kunnskapen. Vi snakker ikke lenger om faren ved globale bedrifter – de har blitt så altomfattende at vi ikke lenger fatter det. Ikke bare er vi voksne frivillige slaver og nyttige idioter – våre barn utsettes for sosialt press, informasjonseksplosjon (eller skulle man si des-informasjon) og subtil mobbing som vi ikke forstår omfanget av.  Og vi vet ikke helt hvordan vi skal møte det – «det bare ble sånn».

Det er også i høyeste grad positive sider ved utviklingen. Vi kan i dag kommunisere med kolleger og venner hvor som helst i verden. Fattige kvinner kan lære om markedsverdien av de produktene de selger, slik at de ikke blir lurt av mellommenn, og deres barn kan i teorien få undervisning på høyeste nivå og gode helsetilbud over internett. Vi har umiddelbar tilgang til informasjon og kunnskap hvor som helst og når som helst.

Det er vårt ansvar å sørge for at vi drar mest mulig nytte av utviklingen samtidig som vi best mulig demmer opp for de potensielle skadelige virkninger.

Det er vårt ansvar og vår plikt å forstå hvilken verden våre barn vokser opp i og å forberede dem til å møte de utfordringer og nyttiggjøre seg de muligheter både dagen og fremtiden gir dem.  Fremtiden ser omtrent slik ut:

  • Vi står foran en formidabel befolkningsvekst
  • Perioden vil preges av den fjerde industrielle revolusjon
  • Polarisering og konflikter (religiøse og politiske) vil fortsette, og det globale bildet vil finnes lokalt overalt
  • Til tross for økende nasjonalisme vil globalisering påvirke konkurransebildet i utdanning, næringsliv og arbeidsliv
  • Sosial og geografisk mobilitet skaper hittil uanede muligheter
  • Store og omfattende tiltak må til for å unngå katastrofal overoppheting av planeten

Som barnehager og skoler må vi forholde oss til nettopp disse hoved-forutsetningene. Ingen utdanningssystemer har bedre forutsetning for dette enn montessoriskolene. Våre barn skal møte et arbeidsliv vi i dag ikke kjenner innholdet i eller oppgavene til, og vi skal bistå dem i deres utvikling til å bli verdensborgere. Det er vår plikt å utvikle og gi våre barn og unge verktøy som gjør det mulig for dem å leve i fred med seg selv og verden i en stadig mer utfordrende tid.  Men da må vi også selv forstå hvilken verden vi selv og våre ungdommer skal bli borgere av, og vi må selv være ansvarlige og proaktive verdensborgere.

Den gode nyheten er at alle verdens nasjoner i 2015 samlet seg om 17 mål for bærekraftig utvikling. Disse målene ble vedtatt i FN, og er nå ratifisert av alle land Hvert land lager sin egen agenda. Også de fleste store virksomheter i verden har forpliktet seg til å gjøre sitt.

Skal vi lykkes må hver og en av oss ta aktiv stilling til hvordan vi skal bidra til å nå bærekraftsmålene.

Som Montessori skoler og barnehager har vi de beste forutsetninger for å utvikle gode strategier for 2030.  Men vi har også en forpliktelse, som arvtakere av en pedagogikk og filosofi der kosmisk læring, fred, harmoni, empati, verdighet og menneskerettigheter står som fundamenter og imperativer i hele tenkningen.

Å arbeide aktivt for bærekraftsmålene innebærer egentlig bare å arbeide enda mer målrettet for de verdier vi står for og som våre skoler og barnehager er bygget på. Bærekraftsmålene gir oss ny energi og enda sterkere fokus på pedagogikkens betydning for respekt for våre medmennesker og omgivelser og for å bygge en fredelig verden.

Drøbak Montessori stiftelse startet i 2016 en prosess – DM2030, der målet var å gjennomgå virksomheten i sin helhet, for å etablere en plan som sikrer at vi ikke bare gir våre elever verktøy for å bli fremtidens forandringsagenter. Vi skal selv, som institusjon, være en del av løsningen. Vi skal inkludere bærekraftsmålene konkret i undervisningen og elevenes hverdag, og vi skal selv som institusjoner sørge for at målene gjennomsyres i hele verdikjeden av vår virksomhet.

Arbeidet ble presentert for landsmøtet i Norsk Montessoriforbund i mai 2017, og landsmøtet vedtok at forbundet skal utarbeide Montessori 2030 – en samlet strategi og plan som utarbeides i samarbeid med og gjøres tilgjengelig for medlemmene. Det er et mål at Montessori 2030 gjøres tilgjengelig for montessorimiljøene i resten av verden i løpet av 2018.