Et nytt, miljøvennlig skolebygg i verdensklasse.

På en høyde over Drøbak, på samme sted ungdomsskolen først ble startet i 2005, ligger den nye ungdomsskolen. Opp den tidvis smale veien langs Oslofjorden passerer man både boligstrøk, friluftsområde og over hundre år gamle forsvarsminner, med kanonmunningene vendt ut mot fjorden og Oscarsborg.

Helt på toppen med ryggen mot skogbrynet ligger den nye skolen. Det man først legger merke til er skråtaket (eller er det en vegg?) som skjærer gjennom bygget ved inngangspartiet. Denne «solskiven» er vendt mot sør med en nøye valgt helning for å få maksimal effekt av solcellene. I tillegg er det som om solskiven skaper selve skolerommet, med innvendige og utvendige amfi og trapper. Store vindusflater gir mye lys og nærhet til naturen utenfor.

Powerhouse
Arkitekter i Snøhetta har tegnet den nye skolen, mens Skanska har stått for byggingen. Skolen er et powerhouse, et bygg som i løpet av seksti års bruk skal produsere mer energi enn det har brukt. Regnestykket inkluderer hele prosessen, fra materialproduksjon, transport og oppføring til drift og til slutt avhending.

Bærekraft gjennomsyrer alle valg som tas ved Drøbak Montessori. Det handler om å forberede elevene på den verdenen de skal tre inn som voksne, og om hvordan skolen og barnehagen som institusjon skal gjøre alt den kan for å skape et bærekraftig samfunn. Ledestjernen er idealene fra montessoripedagogikken og FNs globale bærekraftsmål. Da må man rett og slett tenke stort.

– Det kan virke som en absurd tanke å kontakte Snøhetta for å bygge en liten skole, sier daglig leder ved Drøbak Montessori, Mervi Flugsrud.

– Men da vår styreleder Ingrid Stange forhørte seg om hvem man burde kontakte for å bygge Norges mest miljøvennlige skole, var det Snøhetta som ble anbefalt. Og de ville gjerne være en del av prosjektet.

Mervi forteller at det ikke ville ha vært mulig uten kommunal lånegaranti, og stramme økonomiske rammer.

Målet var å holde seg på det samme nivået som et vanlig skolebygg ville ha kostet. Det har de klart. I følge beregninger skal sluttregningen, inkludert inventar og ferdigstillelse av uteområdet ende opp på i underkant av 35 000 kroner per kvadratmeter.

Kommunen på lag
Montessoriskolen og -barnehagen i Drøbak har et godt forhold til Frogn kommune, som ser viktigheten av å kunne tilby ulike pedagogiske alternativer til sine innbyggere. Et av medlemmene i montessoriskolens styre jobber som skolekoordinator i Frogn kommune, og sørger for at montessoriskolen blir inkludert og involvert i det som skjer, og at de får tilgang til den samme informasjonen som de kommunale skolene.

– Å ha kommunen på lag gjør mange ting mye enklere, sier Mervi. Samtidig har valget om å bygge et powerhouse krevd mot, de har måttet våge å være prøvekaniner og å velge løsninger som ikke er gjennomprodusert og -testet.

Når dette er gjort én gang med et skolebygg, er det forhåpentligvis enklere for andre å følge etter. Mange av de klimasmarte løsningene finnes allerede, de må bare tas i bruk – ikke minst i nye bygg. Det som bygges i dag, skal stå lenge. For Drøbak Montessori er håpet å få være med på et paradigmeskifte i hva slags bygg som bygges.

Drømmetomta
Historien om Drøbak Montessori begynte i 1991, da barnehagen ble stiftet av Ingrid Stange og Ole Jacob Sunde. Montessoriskolen ble etablert som en forlengelse av barnehagen i 1995. Barneskolen holder til i «Lensmannsgården» i sentrum av Drøbak, med barnehagen som nærmeste nabo.

Ungdomsskolen startet opp i 2005 på samme eiendom hvor det nye bygget nå står. Etter å ha måttet finne en midlertidig løsning mens det nye bygget reiste seg, er det godt å endelig være tilbake.

– Området her oppe er fantastisk. Vi er tett på naturen og det ligger et lite stykke fra sentrum. Det er akkurat for langt til at elevene trekker ned til kioskene og butikkene, sier Mervi.

Ungdomsskolen ble først etablert i leide lokaler. Da Forsvarsbygg ville selge kjøpte kommunen tomta, og etter dialog med kommunen inngikk ungdomsskolen en festeavtale for tomta. Deretter var det klart for å begynne å planlegge og prosjektere det nye skolebygget.

En «montessorisk» prosess
For å bygge et powerhouse er det viktig med et tverrfaglig samarbeid, der de ulike aktørene setter seg ned sammen for å finne de beste løsningene for prosjektet. Da ungdomsskolen i Drøbak skulle realiseres var også skolen selv en aktiv part.

– Måten prosjektet ble organisert og ledet på var helt suverent, og vi har følt at det har vært en prosess helt i tråd med montessorifilosofien, forteller Mervi.

– I tillegg til de ulike disiplinene som skulle samarbeide om å skape bygget, var også elever, lærere og andre fra organisasjonen vår aktivt med helt fra starten.

Hensyn til pedagogikken og bærekraftige løsninger for bygget ble drøftet, og løsninger funnet i fellesskap.

– Det var for eksempel litt fram og tilbake om hvor på tomta skolebygget skulle ligge. Vi hadde en workshop der vi delte oss inn i grupper, jobbet fram forslag, gikk sammen igjen og presenterte ulike løsninger for hverandre, forteller Mervi.

– Så var det en elev som sa «Kan vi ikke bare sette skolen her, inn mot skogen?», og det er det forslaget vi gikk for. Det er der skolen ligger nå. Man skal ikke kimse av å ha mennesker med ulik kompetanse og alder i slike prosjekter. Akkurat som i et montessoriklasserom dro vi nytte av både aldersblanding og tverrfaglighet.

Elevene har også vært aktive i å innrede og møblere den nye skolen. Noen av dem har tatt med seg erfaringer fra et helt montessoriløp i barnehage og skole, andre har ikke det. I tillegg til å være bærekraftig, skulle bygget også bli en god montessoriskole.

– Det har også vært viktig for oss å finne en god balanse mellom det estetiske og funksjonelle, for å skape et godt miljø for samspill, presentasjoner og læring, sier Mervi.

– Det kunne ha vært fristende for oss som har ansvaret å bare få ting gjort for å komme i gang. Men det er viktig å ha med dem som skal bruke rommene. Nå må vi bo oss litt til, og så kommer vi sikkert til å gjøre noen justeringer.

Stolte av skolen
Både ansatte og elever har fått et eierforhold til skolen, og er stolte av å være en del av et bærekraftig nybrottsarbeid. Arbeidet med et powerhouse og regnestykket med skolens livsløp på seksti år, har vært en tankevekker. Dette er et bygg de bare er på besøk i en kort periode, mens nye elever skal komme til de neste tiårene. For at prosjektet skal fullføres har de et stort ansvar, og må ta godt vare på bygget.

– Vi har et ansvar for at skolen holder seg fin, bekrefter elev Emma Billing.

Emma, Christa Carlsen og Maria Birkeland går alle i åttende trinn, og er veldig fornøyde med overgangen fra de midlertidige lokalene de startet på ungdomstrinnet i høst.

– Det er helt fantastisk her, sier Christa.

– Det er så luftig, mens det andre bygget var så mørkt og dystert. Og litt kaldt, legger Maria til og får støtte av Emma. Til tross for at det er få dager siden de kunne ta det nye skolebygget i bruk, er de allerede godt i gang med skolearbeidet. De er fornøyde med at det er så mange fine steder å trekke seg tilbake i små grupper for å jobbe og diskutere. Noe må gå seg til etter hvert, én dag er temperaturen i bygget perfekt, den neste dagen er det litt kjølig. Skolen har ikke en eneste varmeovn. All varme kommer fra den termiske massen i betongen, som varmes opp i løpet av natten med resirkulert luft. Det tar tid å finne den riktige balansen.

Jentene forteller at de har vært med på å ta avgjørelser for den nye skolen. Det er gøy og motiverende å se at det man snakket om og vurderte for mange måneder siden, har blitt en del av skolen.

– Vi elever har fått være mye med på å bestemme hvordan det skal være her, sier Christa, og forteller at de har hatt et eget prosjekt med fordypning i grupper kalt DM New. Navnet er et ordspill på forkortelsen som brukes om ungdomsskolen, DMU.

– Vi har planlagt rutiner og snakket om hvordan vi kan få det best mulig, og lagt fram forslag om hvordan det bør være her, forteller Emma. Og hvis det er noe de skal sette fingeren på og ønsker å endre, er det nettopp rutinene.

– Det er ikke noe jeg ville ha forandret ved selve bygget, det som er «feil» er heller hvordan vi bruker det og rutiner. Og det er det ingenting som står i veien for at vi kan endre på, sier Christa.

Innarbeider nye rutiner
Rektor Henning Johannessen har vært med siden ungdomsskolen ble startet i 2005, og før det var han rektor på Drøbak Montessori barneskole.

Han smiler når han får spørsmålet som har blitt en klisje fra sportsjournalistikken, «Hva føler du nå?».

– Det er som å komme i mål etter fem-mila.

Men å hvile på laurbærene har han ikke tenkt til. Nå står en annen oppgave foran dem, å finne gode rammer og etablere gode rutiner for hvordan de vil ha det på sin nye skole.

– Nå skal både elevene og vi voksne komme i orden. Det tar tid og krever mye energi å etablere hvordan vi ønsker å ha det her, men det er en god investering på sikt, sier Henning. Tidligere i uka overhørte han en av ungdommene gi en medelev klar beskjed: «Husk at nå har vi laget mange rutiner her, så da skal vi følge dem også!». Det er tydelig at mange har eierskap til skolen, og både eierskapet og ansvarsfølelsen skal pleies.

– Jeg ønsker elevene velkommen hver morgen, og passer samtidig på at alle husker å ta av sko og jakker i garderoben vår. Dette er ungdommer, og det er mange som vil teste de små, nesten usynlige grensene for hva som er lov og ikke lov. Det er en del av å bygge fellesskapet og storfamilien vi vil ha her. Vi vil at de skal eierskap til skolen sin. Men selv om det er mye arbeid, er det klart at vi jobber i medvind, vi har med oss energien fra bygget og prosessen vi sammen har lagt bak oss.

Ungdomsskolen har 60 elever, og har opplevd en markant økning i interesse etter at powerhouse-prosjektet ble satt i gang. Både Mervi og Henning tror det vil føre til økt rekruttering.

– Vi ser det allerede, særlig fra miljøbevisste familier, sier Mervi. Etter hvert planlegger de å holde en åpen dag for Drøbaks innbyggere. En lørdag der elever og lærere kan være tilstede og vise aktivitet i rommene.

– Vi merker at folk er nysgjerrige og titter inn vinduene. Vi ligger midt i turområdet til folk fra Drøbak, de har gått forbi her i årevis, og har kunnet følge hele byggeprosessen, sier Mervi.

Utenfor skolebygget kan man fortsatt se at det ikke er lenge siden dette var en byggeplass. Noen elever har tatt på seg oppdraget med å flytte noen planker som har blitt til overs. De kan brukes til andre prosjekter. Foreløpig er alt dekket av et tungt lag snø, men etter hvert skal elevene også få jobbe med uteområdene. Det gjør godt etter å ha vært i midlertidige lokaler som hverken var godt tilrettelagt eller hadde uteområder.

– Man skal ikke undervurdere verdien av et tilrettelagt bygg. Det er alfa og omega for det vi skal gjøre, og det blir en helt egen energi i et bygg som dette, sier Henning. Den energien vil de også bruke til å motivere andre som leker med tanken om å bygge et powerhouse. Mervi forteller at de har et sterkt ønske om å være med på et grønt skifte i hva slags bygninger som settes opp.

– Tenk hvor mye det ville påvirke det globale miljøet og klimamålene hvis vi ikke sitter på hver vår tue, men alle gjør det vi kan. Hva kan summen av det bli?