På Horten montessoriskole får alt matavfall nytt liv med bokashi-kompostering.

Kompostering kjenner de fleste til, men bokashi? Montessoripedagog Ingeborg Olsen kom over metoden ved en tilfeldighet, men hun så fort potensialet. Fordelene er flere: Det er enkelt, bærekraftig, tar liten plass, lukter ikke vondt og det er lett å involvere barna i de ulike prosessene.

Det siste er Thea Sophie Georgsen (9), Benjamin Kjeldås Skaslien (9) og Henrik Høgås Solberg (6) eksempler på. Kompostering med bokashi har blitt en fast oppgave for elevene, og Thea, Benjamin og Henrik er også i gang med å lage en liten film som viser hvordan det gjøres.

– Vi lager små dokumentarer som viser hvordan man gjør ulike elevjobber. For eksempel, hvordan gjøre jobben «oppvaskmaskin». Det er nyttig og gøy, og gir barna mulighet til å presentere et produkt som ikke er basert på skriving, forteller Ingeborg.

Thea, Benjamin og Henrik viser ivrig fram filmen, som nesten er helt ferdig. Kanskje kan også foresatte bli inspirerte til å gjøre dette hjemme når de ser hvor enkelt det er? For barna er i hvert fall dette en selvfølge, og litt underlig å bli spurt om når de begynte med bokashi. Det har de liksom alltid gjort.

I løpet av skoledagen blir matavfall lagt i en vanlig bøtte med lokk. Én gang om dagen blir matrestene flyttet over i en større lufttett bokashi-bøtte. Absolutt alt matavfall skal med, også kjøtt- og fiskerester.

– Så strør vi bokashifrø over, der er det blandet inn mikroorganismer, forklarer Thea og heller litt av de små frøene over de nylig tilførte matrestene.

Nå er det viktig å presse matavfallet godt sammen, og kombinasjonen av strøet og mangelen på luft, setter fart i fermenteringsprosessen. Når bøtta er helt full, skal den stå i fjorten dager. Deretter skal den over til neste stasjon, som kalles jordfabrikken. Her blandes det ferdig fermenterte avfallet godt med jord. Er det varmt og gode forhold tar det bare noen uker før alt er omdannet til jord. Hvis det er for kaldt stopper prosessen opp og venter på rett temperatur. En jordfabrikk kan være både innendørs eller utendørs – det kommer an på hva som passer best.

Men før avfallet havner i jorda, kan man tappe ut bokashivæske fra det fermenterte avfallet. Ingeborg forteller at de går i tanker om å starte en minibedrift for å selge den som for eksempel næring til planter. Å tappe bokashivæske fra den lille krana nederst på bokashibøtta, er også en oppgave elevene liker godt. Selv om de ikke er like godt vant til lukta som voksne neser.

– Den lukter gjæra, litt cideraktig, sier Ingeborg. – Jeg synes ikke det lukter så mye, men det er ikke barna enige i!

I tillegg til å involvere elevene i selve komposteringen, har hun brukt bokashi i undervisning ved å lage en fortelling om fermentering.

– Da har jeg dramatisert litt, og forteller blant annet om mikroorganismen EM-1 som vil tilfører med bokashistrøet, og hvordan den kjemper mot muggen nede i bøtta. Der får den blant annet hjelp av at det er lufttett, for da får ikke muggen puste. Alle spiller en rolle.

Enkelt
På skolen har de gått til innkjøp av tre bokashibøtter for at det skal gå rundt. De fyller opp en bøtte i løpet av en uke, som deretter skal stå i to uker. Med tre bøtter er det alltid én i klasserommet, og to som står og fermenterer.

Dersom man vil ta en pause om vinteren, kan man det – når det er enkelt å komme i gang, er det også enkelt å starte på nytt.

– Det er viktig at man kan gjøre det når det passer, og at det ikke blir noe man må komme innom skolen gjennom sommeren for å passe på, sier Ingeborg.

I skolegården har de en pallekarm med jord der de dyrker grønnsaker. I en litt høyere boks ute er jordfabrikken, der de tømmer det ferdig fermenterte avfallet slik at det kan dannes om til jord. For elevene på Horten Montessoriskole er ikke vinteren noen hindring, de har spart på noen poser med jord inne i boden, slik at prosessen kan gå sin gang til tross for frost.

Arbeidsoppgavene som må gjøres går fort unna, det er tar ikke mye lengre tid å tømme bøtta enn å knytte posen med matavfall og hive den i søppeldunken. I hvert fall ikke hvis man regner med kjøreturen for å kjøpe gjødsel og jord.

– Det er et ganske underlig kretsløp når man tenker over det: Vi betaler noen for å hente matavfallet vårt, som deretter blir kjørt langt vekk for håndteres videre, mens vi kjører bil til et hagesenter for å kjøpe sekker med plantejord og gjødsel, sier Ingeborg. I stedet lager de ureist jord på skolen. Bedre for miljøet, og helt i tråd med bærekraftsmålene og Montessori 2030.

Det har vært en stor fordel at det har vært enkelt og krevd få investeringer å komme i gang, forteller Ingeborg.

– Vi slapp en stor diskusjon i fellesskap om dette er noe vi ville gjøre, og hvem skulle gjøre hva og så videre. Jeg hadde lyst, og da var det bare å gjøre det. Det er så konkret, og det er en fin jobb for barna å gjøre. Den næringsrike jorda vi lager, bruker vi til grønnsakshage med tomater og poteter. Dette er også lettere å komme i gang med, enn et mer omfattende kjøkkenhageprosjekt.

Stor vekst i Norge
Anette Hjerde i Bokashi Norge forteller at det har vært en sterkt voksende interesse for bokashi-kompostering de siste årene. Før de startet opp for tre år siden var det i praksis ukjent, sier hun.

– Det var ingen som googlet bokashi i 2015. Nå har vi over 10 000 følgere på Facebook, og 130 000 unike lesere i året på bloggen vår, og det på en blogg som bare handler om kompost! I tillegg er det mange andre som blogger om dette nå, og medieinteressen har vært overveldende sammenlignet med hva vi hadde forventet. Det er veldig gøy!

Anette forteller at det hovedsakelig er hagefolk og personer som har lyst til å dyrke noe som driver med bokashi, enten de har hus med hage, balkong eller en parsell.

– I tillegg er det etter hvert mange skoler og barnehager som driver med dette. Det er en voksende interesse for å lære barna hvor maten kommer fra, og det synes vi er kjempestas.

Som leverandør av utstyr, veileder og informasjonsformidler om bokashi, er de i kontakt med mange ferske og erfarne med denne måten å kompostere på. Hva slags tilbakemeldinger får de?

– Vi møter en veldig stor begeistring, særlig er folk fornøyde med resultatene i hagen. Folk har færre utfordringer og spørsmål enn vi hadde trodd og fryktet da vi startet med dette. Det vi ser, er at mange som begynner med dette ikke har holdt på med kompostering før, og at terskelen er lav. De fleste som henvender seg til oss har mest lyst til å fortelle hvor bra det går, og vise oss resultatene. «Se på de fine tomatene mine!», forteller Anette.

Det flest lurer på, og som de også råder folk til å tenke over før de går i gang, er hva slags jordfabrikk de vil ha.

– Vi har skrevet en del om dette for nybegynnere på bloggen vår. Det finnes mange alternativer, og kanskje kan man ha et par forskjellige løsninger. Det viktigste er å se for seg hele prosessen før man begynner.

Hva er bokashi?

Bokashi kommer opprinnelig fra Japan og betyr fermentert, organisk materiale. Det er en måte å kompostere på som omdanner alt matavfall til næringsrik jord og gjødsel på kort tid.

Komposteringen foregår innendørs i en lufttett bøtte ved hjelp av et hveteklibasert kompoststrø med effektive mikroorganismer.

Bokashi lukter ikke vondt, er mindre ressurskrevende og bedre for miljøet enn tradisjonell kompostering.

Kilde: Bokashinorge.no